Miljøfokus gjennom 35 år

Vera-tomta har vært gjenstand for miljødiskusjoner og -undersøkelser fra rundt 1990 og frem til i dag. Her er en historisk oversikt.

Tidligere hadde vi liten eller ingen kunnskap om den skadelige effekten visse metaller og stoffer kan ha på naturen. Dette endret seg utover 1980-tallet. I Norge trådte Forurensningsloven i kraft i 1983, og begrepene global oppvarming og forurensning ble snart velkjente for de fleste.

Med det som bakteppe kan vi slå fast at mer enn 100 år med ulike typer industri har satt tydelige spor i landmassene på Vera-tomta.

I perioden 1930 til 1970 ble blekjord fra rensing av vegetabilske oljer deponert her
Det neste tiåret, frem til 1980, ble kapp av herdet polyester gravd ned i grunnen

Bildet er *gjengitt med tillatelse fra bildeklubben Sandefjords Historie*

Tillatelse fra myndighetene

1970-tallet var også perioden da Jotun deponerte ulike typer masser på Vera-tomta.

Mellom 1972 og 1978 ble en lagune fylt med cirka 36.000 kvadratmeter med grus og stein. Dette var sprengningsmasser fra Jotuns fabrikkutvidelser og byggeprosjekter på Gimle og Vindal
Etter brannen på Gimle i 1976 ble det deponert bygningsmaterialer på tomta
I 1972 fusjonerte Jotun med tre andre malingsprodusenter. Destillasjonsrester og malingsavfall fra fabrikkene ble samlet inn, og i 1978-80 fikk Jotun myndighetenes tillatelse til å lagre inntil 1.000 tonn med malingsavfall i to deponier på Vera-tomta

A person in white protective gear holding a hammer

AI-generated content may be incorrect. — Bilde tilhører *Jotun* AS

Ingen tegn til lekkasjer

I 1989 undersøkte Jotun på eget initiativ tungmetallkonsentrasjonene i deponiene. Året etter fikk Jotun pålegg fra Statens Forurensningstilsyn om videre undersøkelser rundt deponiene. Her er noen milepæler etter dette:

I 1990-92 ble landmassene på Vera-tomta undersøkt av Jordforsk og Norsk institutt for vannforskning (NIVA). De fant spor av tungmetaller, men ingen tegn til lekkasjer fra deponiene
Konsulentene uttrykte likevel bekymring for mulig fremtidig spredning til fjorden (særlig ved ekstremvær). I 1994 ble deponiene derfor forseglet med en ikke-gjennomtrengelig membran
Under en ekstrem værsituasjon i 1997 viste målinger at tetningstiltakene hadde fungert
I 2020 viste nye målinger at sjøvannet utenfor Vera var blant de reneste områdene i Sandefjordsfjorden

Pr. mars 2026 foreligger nødvenedige godkjennelser fra myndighetene til å starte oppryddingsarbeidet.