Sprengstein og andre fyllmasser, samt avfall fra eldre industri (glassfiberproduksjon). Avfall fra Jotuns malingproduksjon (bl.a. tungmetaller som bly og kobber) og løsemidler (ble brukt til vask/rens og tilsatt i malingen). En del avfall etter brannen i 1976 ble også lagt i deponiene.

Det er etablert barrierer (av membran) for å forsegle deponiene/forhindre spredning. I de senere år har vi gjort flere undersøkelser av forurensningssituasjonen, og vi har ikke funnet spor til spredning. Analyser av forurensningssituasjonen utenfor Vera-deponiene ligger inne i vårt miljøovervåkningsprogram, og ved siste måling ble det ikke påvist noen forhøyede verdier.

På grunn av den tette membranen som er etablert rundt, er deponiene godt beskyttet mot nedbør og overvann. I episoder med springflo de senere årene, har deponiene ikke blitt påvirket. Det har ikke vært situasjoner der springflo har stått over deponiene. I henhold til krav fra myndighetene skal det gjennomføres klimarisikoanalyser. Ift deponiene på Vera må vi ta hensyn til ekstremt høyvann (springflo).

Nei, ingenting er fjernet.

Vi har en prinsipiell beslutning om å rydde. Hvordan det skal gjøres, vil avhenge av hva tomta skal brukes til. Pr. i dag forholder vi oss til avtalen med Fjordline. En del av denne avtalen er at Fjordline og Jotun i samarbeid vil sørge for forsvarlig fjerning av deponiene, slik det ble kommunisert i Fjordlines pressemelding i 2018.

Det vil gjøres i nært samarbeid med myndighetene, og gjennom et sertifisert firma som har kompetanse til denne typen oppdrag. Det vil være viktig med trygge metoder for å ta opp avfallet, transportere og håndtere det. Avfallet vil sendes til egnet sted for videre deponering og/eller til destruksjon på godkjent anlegg.

I våre oversikter kommer det klart frem at begge deponiene ble godkjent av SFT, slik det også står beskrevet i rapporten fra Jordforsk.

I korte trekk så er det slik at avfall i Jotun blir kildesortert, merket og mellomlagret på egnet sted før videre håndtering. Videre sørger vår avfallsavdeling for at de ulike fraksjonene blir deklarert iht myndighetskrav (farlig avfall) og hentet av godkjent avfallshåndteringsselskap: Norsk Gjenvinning, Stena Recycling og Indus Kjemisk teknisk Fabrikk.Jotun overvåker alt avfall og har egne måltall på dette. Avfallshåndteringen blir også innrapportert til Miljødirektoratet årlig.

Det varierer, men max dybde er 1,80 meter. I tillegg ca 80 cm overdekning (jordmasser). Barrieren består bl.a. av en spesialmembran tilpasset til formålet – med en antatt levetid på 100 år. Denne duken har blitt brukt til denne type formål i et par tiår og har kun gode skussmål.

Da Jotun gjennomførte tiltakene (sent 80/tidlig 90), ble vi frarådet av eksperter å fjerne avfallet. Årsaken var bekymring for lekkasjer ifm selve fjerningen, og den gangen ble det derfor ansett som bedre å kapsle det inn. I dag bruker man annen teknologi og aktørene har lært mye i årenes løp. Ved andre sjønære deponier langs Norges-kysten har man lyktes med å fjerne gammelt industriavfall uten at miljøet rundt har tatt skade av det.

Da det i sin tid oppsto bekymring for lekkasjer fra deponiene, gjorde Jotun tiltak for å hindre dette. Og tiltakene fungerer. Alle senere undersøkelser viser at det ikke er lekkasjer derfra. Det at Sandefjord kommune og deres rådgivere valgte ikke å tildekke sjøbunnen utenfor Vera-tomta da prosjektet Renere Sandefjordsfjord ble gjennomført, viser at det ikke ble ansett som nødvendig. Forklaringen er at dette området er ett av de reneste i indre Sandefjordsfjord. Det andre området i indre Sandefjordsfjord som ikke ble tildekket i det prosjektet, var rett utenfor vårt hovedkontor på Gimle. Der hadde nemlig Jotun allerede ryddet opp – for egen regning.

Jotun har i prinsippet vært klare til å sette i gang lenge, men måten tomta saneres på avhenger av hva man skal bruke den til etterpå. Tidligere måtte vi forholde oss til intensjonsavtalen med Fjordline – hvis det skulle bli bygget fergeterminal der, er det ett sett med miljøkrav som gjelder. Skal det bygges barnehage eller boliger der, er det andre krav som gjelder. For å gjøre dette på riktig måte, må vi med andre ord først få vite hva Vera-tomta skal brukes til i fremtiden. Så kan jobben med fjerning begynne.

Ja, da Fjordline trakk seg fra opsjonsavtalen engasjerte vi Multiconsult til å utrede og planlegge ryddejobben. Vår plan ble klar tidligere i våres og ble da oversendt Mijødirektoratet for gjennomgang og godkjenning. Vi håper planen blir godkjent nå før sommeren, slik at saneringsjobben kan starte opp tidlig høst 2025. Dette betyr at ja, deponiene vil bli fjernet på en forsvarlig måte, i tråd med myndighetskrav og utført av profesjonelle aktører med riktig kompetanse.

Jotun og Vera.

Nei

Nei.