Avfall fra eldre industri (glassfiberproduksjon) og avfall fra Jotuns malingproduksjon (bl.a. tungmetaller som bly og kobber) og løsemidler (ble brukt til vask/rens og tilsatt i malingen). En del avfall etter brannen i 1976 ble også lagt i deponiene.

Det er etablert barrierer (vanntett membran) for å forsegle deponiene/forhindre spredning. I de senere år har det blitt gjort flere undersøkelser av forurensningssituasjonen, og det er ikke funnet spor til spredning. Analyser av forurensningssituasjonen utenfor Vera-deponiene ligger inne i Jotuns miljøovervåkningsprogram, og ved siste måling ble det ikke påvist noen forhøyede verdier.

På grunn av den tette membranen som er etablert rundt, er deponiene godt beskyttet mot nedbør og overvann. I episoder med springflo de senere årene, har deponiene ikke blitt påvirket. Det har ikke vært situasjoner der springflo har stått over deponiene. I henhold til krav fra myndighetene skal det gjennomføres klimarisikoanalyser. Ift deponiene på Vera må det tas hensyn til ekstremt høyvann (springflo).

Nei, ingenting er fjernet.

I forbindelse med saneringen av Vera-tomta er det planlagt å fjerne deponiene i sin helhet. Dette er beskrevet i tiltaksplanen som ligger til grunn for gravetillatelsen fra Miljødirektoratet.

Det vil gjøres med gravemaskiner og transporteres bort i tette containere. Arbeidet vil bli gjennomført av en entreprenør med erfaring fra tilsvarende arbeider og med de nødvendige godkjenningene. Det vil være viktig med trygge metoder for å ta opp avfallet, transportere og håndtere det. Avfallet vil sendes til egnet sted for videre deponering og/eller til destruksjon på godkjent anlegg.

I offentlig tilgjengelige oversikter kommer det frem at begge deponiene ble godkjent av SFT, slik det også står beskrevet i rapporten fra Jordforsk.

I korte trekk så er det slik at avfall i Jotun blir kildesortert, merket og mellomlagret på egnet sted før videre håndtering. Videre sørger Jotuns avfallsavdeling for at de ulike fraksjonene blir deklarert iht myndighetskrav (farlig avfall) og hentet av godkjent avfallshåndteringsselskap. Jotun overvåker alt avfall og har egne måltall på dette. Avfallshåndteringen blir også innrapportert til Miljødirektoratet årlig.

Det varierer, men max dybde er 1,80 meter. I tillegg ca 80 cm overdekning (jordmasser). Barrieren består bl.a. av en spesialmembran tilpasset til formålet – med en antatt levetid på 100 år. Denne duken har blitt brukt til denne type formål i et par tiår og har kun gode skussmål.

Da Jotun gjennomførte tiltakene (sent 80/tidlig 90), frarådet eksperter å fjerne avfallet. Årsaken var bekymring for lekkasjer ifm selve fjerningen, og den gangen ble det derfor ansett som bedre å kapsle det inn. I dag bruker man annen teknologi og aktørene har lært mye i årenes løp. Ved andre sjønære deponier langs Norges-kysten har man lyktes med å fjerne gammelt industriavfall uten at miljøet rundt har tatt skade av det.  Det vil blant annet bli etablert et midlertidig vannrenseanlegg som skal rense vann fra gravegropene og det vil bli lagt ut en siltgardin i sjøen.  Utslipp fra renseanlegget og eventuelt utslipp mellom land og siltgardin vil bli overvåket kontinuerlig.

Da det i sin tid oppsto bekymring for lekkasjer fra deponiene, gjorde Jotun tiltak for å hindre dette. Og tiltakene fungerer. Alle senere undersøkelser viser at det ikke er lekkasjer derfra. Det at Sandefjord kommune og deres rådgivere valgte ikke å tildekke sjøbunnen utenfor Vera-tomta da prosjektet Renere Sandefjordsfjord ble gjennomført, viser at det ikke ble ansett som nødvendig. Forklaringen er at dette området er ett av de reneste i indre Sandefjordsfjord. Det andre området i indre Sandefjordsfjord som ikke ble tildekket i det prosjektet, var rett utenfor Jotuns hovedkontor på Gimle. Der hadde nemlig Jotun allerede ryddet opp – for egen regning.

Jotun har i prinsippet vært klare til å sette i gang lenge, men måten tomta saneres på avhenger av hva man skal bruke den til etterpå. Jotun ferdigstilte for noe tid tilbake en tiltaksplan i samarbeid med Multiconsult, og denne ble oversendt til Miljødirektoratet. Jotun har nå mottatt gravetillatelse og vil starte arbeidene så snart som praktisk mulig – anslagsvis april/mai 2026.

Nei

Nei.